"Og kanskje er dette det vi alle streber etter, at vi, som det heter i Talmud, så lenge noen husker vårt navn da ER vi!" Bjørn Inge Follevaag

Utstillingen Tvillingsong ved Northing Space åpnet 26.november, og står til 15.januar. Åpent hverdager 13-17, lørdager 12-17. Stengt i romjulen.

Bjørn Inge Follevaag åpnet utstillingen, og under her kan du lese hans tekst.

Anne Tveit Knutsen
«Tvillingsong»
Galleri Northing; Østre Skostredet, Bergen

Den danske teologen og filosofen Knut Eilert Løgstrup sier at «man har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde en bit av dets liv i sin hånd». Heri ligger den etiske fordring – eller forventning – å være seg bevisst dette enkle at man holder en bit av den annens liv i sin hånd. Det betyr at vi skal være varsomme!

Eller som filosofen Søren Kierkegaard, sier det; «At man, når det i sannhet skal lykkes en å føre et menneske til et bestemt sted, først og fremst må passe på å finne ham der han er og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst…
For i sannhet å kunne hjelpe en annen, må jeg forstå mer enn ham – men først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, så hjelper min merforståelse ham slett ikke. Vil jeg allikevel gjøre min merforståelse gjeldende, så er det fordi jeg er forfengelig eller stolt, slik at jeg i grunnen, i stedet for å hjelpe ham, egentlig vil beundres av ham.
Men all sann hjelp begynner med en ydmykelse; hjelperen må først ydmyke seg under den han vil hjelpe, og herved forstå at det å hjelpe, er ikke det å herske, men det å tjene, at det å hjelpe ikke er å være den mest herskesyke, men den mest tålmodige. Og at det å hjelpe er villighet til, inntil videre, å finne seg i å ta feil, og i ikke å forstå hva den andre forstår.»

Den norske sykepleieren og omsorgsfilosofen Kari Martinsen påpeker at samtalen må skje i dagliglivets språk! Et språk som skaper likeverd mellom den som hjelper og den som skal hjelpes.

Når vi åpner denne utstillingen i dag, 26 november, er dette ekstra viktig å trekke fram. I dag er dagen da jødene i Norge ble samlet sammen og sendt til Auschwitz. De ble sendt av gode nordmenn som ikke løftet stemmen i protest. Den jødiske filosofen Hanna Arendt skrev om oppgjøret med nazisten Eichmann at ondskapen er banal. Hun rapporterte fra rettssaken i Jerusalem for New York Times om hvor lite denne mannen var i stand til å sette sine grusomheter inn i en etisk og moralsk sammenheng.

Her kommer jeg tilbake til Løgstrup og hans etiske fordring, eller for den saks skyld Kierkegaards krav å forstå det den andre forstår:

Utstillingen her i kveld – med den nesten Jon Fosse-aktige tittelen «Tvillingsong» dreier seg om å bære den andres liv i sine hender og være der den andre er. Varsomt. Respektfullt. Og å ta omsorg for det den andre forstår og begynne der.
Kommunikasjonen mellom søstrene Eli og Toril foregår i et poetisk hverdagsspråk.

De er bevisst på sin eksistens.

De kommuniserer i et hverdagsspråk, en kommunikasjon som også foregår ved hjelp av kosedyr, tegn og lyder og viser en vakker relasjon mellom søstrene.

Men kunstneren Anne Tveit Knutsen er ikke bare en observatør. Hun biter seg merke i hvordan Elis fargeblyanter setter spor på papiret og blir til tegn. Like uforståelige som Elis tegn på papiret blir kunstnerens egne skriblerier av kinesisk språk på galleriveggen til tegninger.
Begge uttrykker en følelse gjennom tegningene, men også et ønske om å være og si: Jeg er!

Og kanskje er dette det vi alle streber etter, at vi, som det heter i Talmud, så lenge noen husker vårt navn da ER vi!

Bjørn Inge Follevaag
Kurator