Jeg mener å huske at jeg sådde over 100 eplefrø. Dette ble til små planter som jeg trengte noen til å overta. Hver plante fikk navn etter en av landets landbruksministre opp gjennom tidene.
Men hvordan gikk det med de som overtok en epleplante, og som lovet etter beste evne å stelle og pleie den lille planten ved å følge den vedlagte omsorgsanvisningen?
Ble oppgaven for krevende? Men først litt om bakgrunnen for prosjektet:
I 2014 inviterte kurator Kjell Erik Ruud og Harding Puls meg til å delta i kunstprosjekt “Mellom himmel og fjord. Sjå!” i 2015. Leder for prosjektet var Solfrid Aksnes.
“Frå 2014 til 2016 møttest til saman 44 kunstnarar frå Hardanger og resten av Norden til eit storslått kunstprosjekt ved Hardangerfjorden. Kunstnarane skapte unike skulpturar og installasjonar som relaterer seg til vår tid og til dei ulike stadene.
På dei utvalde uteområda i Norheimsund, på Bu ved Hardangerbrua, på Mælen i Herad og på Hardanger folkemuseum på Utne kan nokre av kunstverka opplevast i fleire år, medan andre fekk ei kortare levetid. Men alle dei 55 kunstverka lever vidare gjennom denne boka”
Sitat: “Mellom himmel og fjord. Sjå! Kunstlandskap Hardanger”
I 2014 møttes kunstnerne som skulle delta i prosjektet i 2015 til en helg i Hardanger. Vi dro på befaring til Norheimsund, Bu, Mælen og Hardanger folkemuseum på Utne, og kunne komme med ønske om hvor vi kunne tenke oss å lage et prosjekt. Mitt valg falt på eplehagen ved Hardanger folkemuseum.
Dette resulterte i prosjektet “Ein reisande og epletrea hans”. En sekk rundt et epletre i museumshagen, ca 100 epleplanter, en performance (film) og “travelling cinema”.
MEN HVORDAN GIKK DET ALTSÅ MED ALLE EPLEPLANTENE?
Ble det for vanskelig å følge den vedlagte omsorgs-anvisningen?
For to dager siden fikk jeg en hyggelig e-post fra Felieke van der Leest. Hun hadde lovet, etter beste evne, å stelle og pleie Gunnar Knudsen.
I e-posten skrev hun at hun gjerne ville oppdatere meg om at epletreet Gunnar Knudsen, som fikk sine tre første epler dette året!
“Dei var lit små men men det speler ingen rolle for oss, me er glad for kva me fekk. Dei smakte lit (mykje) syr og bitter (som Tonic).Spennande om å sjå korleis Gunnar skal utvikle seg i åra framover :-)”
Tusen takk, Felieke!
Gunnar Knudsen i 2016. 1 år gammel.
Gunnar Knudsen i 2024. 9 år gammel.
Hvordan gikk med de andre plantene? Vokste flere av dem opp og ble til trær?
Send meg gjerne en mail om du vet hvordan det gikk med Gunhild Øyangen, Johan Kleppe, Lars Sponheim, Wollert Konow, eller en av de mange andre.