Innkjøpt av Sogn og Fjordane Kunstmuseum

Takk til Sogn og Fjordane Kunstmuseum som valgte å kjøpe to av mine videoer til kunstsamlingen sin.

Videoene Am I too loud?#I og Am I too loud?#II

Am I too loud? #I - 2012 - videostill

Am I too loud? #I - 2012 - videostill

I dag konfirmeres jenten i videoen; og i den forbindelse vil jeg dele en liten videosnutt. Behind the scenes. Gratulerer til konfirmanten. (videoen er uten lyd)

Til konfirmanten: Foreldrene ønsket bordkort med stills fra filmen. Silkeorganza på rabarbrafarget bomull.

Til konfirmanten: Foreldrene ønsket bordkort med stills fra filmen. Silkeorganza på rabarbrafarget bomull.

Am I too loud? #II - 2015 - videostill

Am I too loud? #II - 2015 - videostill

Eske med filmfiler, stills og bøker klar til overlevering.

Eske med filmfiler, stills og bøker klar til overlevering.

Finissage ved Galleri Salhus 12.september

Søndag 12 september blir det finissage av utstillingen “Ferd” av Aud Bekkelund, og min utsilling “ein blir ikkje vane med det” (Skroll ned for bilder av utstillingene).

Foto: Thor Brødreskift

Foto: Thor Brødreskift

I den forbindelse vil boken am i too loud? være for salg til redusert pris i min nettbutikk, fra i dag og frem til og med 12.september. Under finissagen viser jeg i tillegg ti ulike spesialutgaver, som vil være for salg denne dagen i Tekstilindustrimuseet.

Foto: Anne Tveit Knutsen

Foto: Anne Tveit Knutsen

Galleriet/Museet er åpent fra 12-17. Klokken 14 blir det en samtale mellom kurator og formidler ved Tekstilindustrimuseet Anneli Belsvik, kunstner Aud Bækkelund og meg.

Foto: Anne Tveit Knutsen

Foto: Anne Tveit Knutsen

Foto: Anne Tveit Knutsen

Foto: Anne Tveit Knutsen

VELKOMMEN!

Under her kan du se bilder fra utstillingene ved Galleri Salhus. Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Deler av forordet i boken Tvillingsong. Forordet er skrevet av Olaug Nilssen.Foto: Thor Brødreskift.

Deler av forordet i boken Tvillingsong. Forordet er skrevet av Olaug Nilssen.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Bilder fra Aud Bækkelunds utstilling:

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Foto: Thor Brødreskift.

Velkommen til en taktil boklansering; et øyeblikk av stillstand

Velkommen til en annerledes boklansering, og en taktil opplevelse, i bakgården på SOFT galleri.  10.juni Kl. 16-19

Både jeg og designeren av am i too loud, Marianne Vigtel Hølland (slowdesign.no) vil være til stede og feire utgivelsen av boken. Omringet av tekstile materialer og verktøy lager vi special editions denne dagen. Helt unike varianter inspirert av bokens innhold kan bli med deg hjem om du vil. 

Bakgården blir innredet også med inspirasjon fra boken, som et MA fra byens støy er du invitert til å bli med oss å lytte til det usagte.

Merk: foreløpig gjelder regelen om inntil 30 personer til stede samtidig på utendørsarrangementer i Oslo. Vi følger myndighetenes anbefalinger, og oppdaterer arrangementet i tråd med endringer av forskriften.

Foto: Slow Design Studio

Foto: Slow Design Studio

Om boken ‘am I too loud?’

I begynnelsen av 2020 hadde Anne Tveit Knutsen nådd en milepæl i eget kunstnerskap, hvor hun hadde opparbeidet en god del verk som hun ønsket å samle i en bok. Gjennom boken ønsker hun å gi betrakteren muligheten til å se arbeidene i en ny kontekst.

Kjetil Røed har skrevet en tekst til boken.; «Bilder som frigjør. Om Anne Tveit Knutsens kunst». Videre har Kari Martinsen skrevet teksten. «Den lyttende samtalen». Martinsen er en norsk sykepleier, magister i filosofi og dr. Philos, som er forfatter av flere bøker innenfor omsorgstenkning og sykepleie.

Foto: Slow Design Studio

Foto: Slow Design Studio



Foto: Marianne Vigtel Hølland / Slow Design Studio.

Lenke til Facebook-arrangement.

Oppland Kunstsenter 10.april- 16.mai

Forrige lørdag, 10.april, åpnet min separatutstilling ved oppland Kunstsenter. Utstillingen står til 16.mai. På kunstseterets virtuelle galleri kan man se bilder, et videointervju, og to lydfiler.

_DSC3734.jpg

Alle foto i dette blogginnlegget er tatt av Øystein Thorvaldsen.

Her kan du se flere bilder, video og lytte til lydfiler, samt lese om utstillingen.: https://www.opplandkunstsenter.no/ Der vil du også kunne lese Kjetil Røeds åpningstale.

Serien "Am I too loud?" blir bok

Slowdesigner Marianne Vigtel Hølland og jeg bor i hver vår by. Boken er blitt til midt i en pandemi med nedstengning av landet, og vi har aldri møtt hverandre ansikt til ansikt.

Foto/collage: Marianne Vigtel Hølland

Foto/collage: Marianne Vigtel Hølland

I begynnelsen av 2020 hadde jeg kommet til en milepæl i mitt kunstnerskap, hvor jeg hadde opparbeidet en god del verk, som jeg ønsket å samle i en bok.

Gjennom denne kunstner-boken ønsker jeg å gi betrakteren/leseren muligheten til å se arbeidene mine i en ny kontekst. Her gir bokformatet meg muligheter som film og video ikke gir.

Am I too loud? viser atten av mine mest sentrale kunstverk, både fra serien Am I too loud, men også andre tidligere arbeider, med tydelig relevans til tematikken.

Tekstene vil være på både norsk og engelsk.

Kjetil Røed har skrevet en tekst til boken.; «Bilder som frigjør. Om Anne Tveit Knutsens kunst». Videre har Kari Martinsen skrevet teksten. «Den lyttende samtalen». Martinsen er en norsk sykepleier, magister i filosofi og dr. Philos, som er forfatter av flere bøker innenfor omsorgstenkning og sykepleie. (Siden jeg også er utdannet sykepleier, og det er med på å prege mitt kunstnerskap, ville jeg å tydeliggjøre dette gjennom boken. Likedan min tekstile bakgrunn fra Kunsthøgskolen. Mer om sistnevnte under her.)

Tekst: Eli Kristine Moldstad Broderi: Anne Tveit KnutsenFoto: Marianne Vigtel Hølland/Slow Design Studio

Tekst: Eli Kristine Moldstad

Broderi: Anne Tveit Knutsen

Foto: Marianne Vigtel Hølland/Slow Design Studio

Et unikt samarbeid

Selv om to videoer var sluttresultatet da gikk jeg ut med hovedfag fra kunsthøgskolen, var det avdeling spesialisert kunst og seksjon for tekstil jeg studerte ved. Jeg har fortsatt å jobbe med ikke-taktile medium, men likevel er deler av arbeidsprosessen preget av min fascinasjon for taktilitet og sanselighet. Derfor bruker jeg skisse-bøker flittig, broderer og gjør ulike stunts underveis i prosessen. Det å være i materialet blir en måte å tenke på. Jeg ønsker at boken også skal vise deler av denne arbeidsprosessen.

På bakgrunn av dette, var valg av designer viktig. Jeg ønsket å finne en designer med samme fascinasjon for taktilitet. Jeg kom over bøker fra Slow Design Studio, og etter å ha studert Marianne Vigtel Høllands nettside, slowdesign.no , og hennes instagramkonto @slow_design tok jeg kontakt, og samarbeidet kom i gang.

Vi bor i hver vår by. Boken er blitt til midt i en pandemi med nedstengning av landet, og vi har aldri møtt hverandre ansikt til ansikt.

Vi har tatt for oss kapittel for kapittel i boken ved at jeg har presentert ett og ett arbeid for designeren. Uten videre beskrivelser har jeg sendt linker til filmene, og deretter sendt pakker med elementer fra filmen/videoene; som objekter, klær, skisse-bøker og notater. Dette har designeren arrangert og fotografert til boken. Hun har fått stor frihet til å bearbeide det hun ser og opplever i verkene, og sendt det som forslag til bok-kapitler tilbake til meg. Først da har vi kommet sammen (digitalt) for å diskutere resultatet. Slik oppstår en nyhet i arbeidene, som ikke ville kommet frem om jeg hadde alt ferdig tilrettelagt. Denne måten å jobbe på er en utvidende og svært interessant dialog, utfordrende og spennende for oss begge.

Bokskisse/foto: Marianne Vigtel Hølland / Slow Design Studio

Bokskisse/foto: Marianne Vigtel Hølland / Slow Design Studio

Bokskisse/utprøvinger i materialer/foto: Marianne Vigtel Hølland / Slow Design StudioBroderi på gammelt laken: Anne Tveit Knutsen

Bokskisse/utprøvinger i materialer/foto: Marianne Vigtel Hølland / Slow Design Studio

Broderi på gammelt laken: Anne Tveit Knutsen

Lanseringsdato

Arbeidet med boken er i sluttfasen, og den vil lanseres under min separatutstilling ved Oppland Kunstsenter 10.april 2021. Utstillingen står til 16.mai.



Samtaler på avstand

Fra gårsdagen Bergens Tidende: Flott dekning av prosjektet, Sammen om det / Samtaler på avstand, som jeg ble invitert til å delta i av prosjektlederne Eli Lea og Hanne Jones. (Et samarbeid mellom Bergen Sanitetsforening og KODE)

Like under her vises papirversjonen, og nettversjonen kan du se under bildet.

Tekst: Reidun Drægebø Foto: Bård Bøe

Tekst: Reidun Drægebø Foto: Bård Bøe

https://www.bt.no/kultur/i/GaP3dB/foerst-ble-alle-kursene-for-de-demenssyke-avlyst-saa-fikk-kunstnerne-e?fbclid=IwAR010UASlzU0OpCpYk7SikaG070OGUHIL-EopkMSQqCzLKahWxkyxEvhi5A

I den første forsendelsen, i prosjektet "Samtaler på avstand", valgte jeg å sende en tebokslignende eske med små bøker.

Tittel: Vi snakker sammen om løst og fast VideostillsVideoen kan sees her: https://vimeo.com/493871764Foto: Eli Lea

Tittel: Vi snakker sammen om løst og fast

Videostills

Videoen kan sees her: https://vimeo.com/493871764

Foto: Eli Lea

Bøkene var utgangspunkt for samtale. I den ene boken fortalte jeg om et barndomsminne, at faren til min venninne sa at da vi ble voksne, ville brødet koste ti kroner. Det nektet vi å tro.

Dette resulterte i en lengre samtale blant personene på Lynghaug Aktivitetssenter, hvor de samtalte om brød. I retur fikk jeg et referat med nye tanker fra dem. Dette satte i gang nye tankerekker hos meg, samtidig som jeg ble rørt da jeg leste om fletteloffen, og hvordan den kunne flettes. Jeg mintes min far, som de siste årene han levde, hadde Alzheimers. Min far var så god til å lage fletteloff. Dette skrev jeg tilbake og fortalte om i neste brev til våre nye "brevvenner".

ALTSÅ; Årsaken til at det ble en FLETTELOFFSEREMONI, skyldtes samtalene vi i forkant hadde hatt på avstand. Og det var en av personene med demens som nevnte fletteloffen, som jeg så tok hakket videre.

---

"I prosjektet har vi prøvd å inkludere personer med demens i kunstnerisk arbeid uten å være fysisk sammen. Den store tanken i prosjektet er å utforske hvordan kunst kan inkludere personer med demens i samfunnet på nye måter." Eli Lea

BEK Arkiv

GRATULERER TIL 20-ÅRSJUBILANTEN; Bergen senter for Elektronisk Kunst

I disse dager lanseres BEK Arkiv, og i dette arkivet kan du se og lese om to av mine arbeider. Til Far og Tvillingsong

(bek.no > arkiv >kunstnere > anne tveit knutsen > tvillingsong og til far)

Anne Marthe Dyvis tekst Å VIDEO finner du her.

Foto: BEK

Foto: BEK

Dette skriver BEK :

Vi er glade for endelig å lansere BEK Arkiv - en helt ny del av hjemmesiden vår bek.no som dykker ned i historien til kunst- og teknologiprosjekter gjennom BEKs 20 år i feltet.

Prosjektene vi presenterer nå og fremover spenner vidt i format og medier, og inkluderer digital og tidsbasert kunst, video, lyd, sceniske prosjekter, musikk, film og enda mer. Under Kronologi finner du BEK sin historie helt tilbake til de små spirene som senere ble til BEK. I Tematråder reflekterer vi over tema og prosjekter som går over en lengre tidsepoke, og som har vist seg særlig relevante for kunstnere og miljø tilknyttet BEK. Prosjekter gir innblikk i kunstneres prosjekter, som har vært tilknyttet BEK og blitt utviklet her.”

Tvillingsong (foto: Kieran Kolle)

Tvillingsong (foto: Kieran Kolle)

Til Far (Foto: Yiyi Wang og Anne Tveit Knutsen)

Til Far (Foto: Yiyi Wang og Anne Tveit Knutsen)

Åpningsutstillingen til det nye Najonalmuseet.

27.august offentliggjorde Nasjonalmuseet.no listen over kunstnerne som vil delta under åpningsutstillingen til det nye Nasjonalmuseet i 2021. Det er gledelig å få være en av kunstnerne, og jeg ser frem til å vise filmen Tvillingsong der.

“Jeg kaller det kunst. Hva er god kunst? Og hvem bestemmer? Nasjonalmuseets åpningsutstilling utforsker hva som er utenfor og innenfor i kunsten.”

For mer info; les videre i linken under her:

Ferdig gradet Tvillingsong

Siden siste blogginnlegg, har Tvillingsong blitt ferdig fargekorrigert (gradet). For kort tid tilbake, var fotograf/klipper/grader Kieran Kolle, produsent Elin Sander og jeg i MB1 på Bergen kino, og fikk ferdigstilt filmen.

I pinsehelgen tok jeg den ferdige filmen med meg og dro til Hardanger, for å vise Eli og hennes to søstre Tvillingsong.

Grading/fargekorrigering ved Bergen kino.

Grading/fargekorrigering ved Bergen kino.

Graderen Kieran Kolle

Graderen Kieran Kolle

I pinsehelgen møtte jeg Eli, og søstrene Gro og Ingeborg, i Norheimsund, for å vise hovedpersonene den ferdige filmen. . Synd at den ene tvillingen, Toril , døde i mars i fjor, og derfor ikke fikk sett filmen ferdig.

I pinsehelgen møtte jeg Eli, og søstrene Gro og Ingeborg, i Norheimsund, for å vise hovedpersonene den ferdige filmen. . Synd at den ene tvillingen, Toril , døde i mars i fjor, og derfor ikke fikk sett filmen ferdig.

Eli, Ingeborg og Gro

Eli, Ingeborg og Gro

Eli

Eli

Eli og meg, anne

Eli og meg, anne

Gro, Eli og meg

Gro, Eli og meg

IMG_1354.HEIC.jpg
Eli

Eli

Tvillingpoesi

Fredag 1. mai; Gratulerer med dagen!

Fredag 1. mai; Gratulerer med dagen!

Hentet fra Tvillingpoesien til Eli Kristine Moldstad og Toril Vibekke Moldstad

Hentet fra Tvillingpoesien til Eli Kristine Moldstad og Toril Vibekke Moldstad

Artist book

Takk til Bergen kommune, for økonomisk støtte, som nå gjør det mulig å starte prosessen med å la Eli og Torils tvillingpoesi bli bok. I neste uke møter jeg grafisk designer Yilei Wong, og Ben Wenhou, i Kinakaal forlag, og prosessen er i gang.

Filmen Tvillingsong følger to tvillingsøstre med utviklingshemming og skildrer deres unike relasjon og kommunikasjon. Fra jeg ble kjent med tvillingene for ca halvannet år siden har jeg gjort notater av deres enkeltutsagn og samtaler, også utenom filmopptakene. Det er den helt spesielle kommunikasjonen mellom dem som jeg ønsker å sette søkelys på gjennom boken. Som illustrasjon bruker jeg utelukkende tegninger gjort av Eli Kristine. Hun er glad i å tegne, og gjør det ofte, gjerne uten å se på arket mens hun tegner. Tegnearkene er stort sett alltid helt dekket, og hun tegner på begge sider. Tegningene er kraftfulle, og har ofte små tegn og noe som ligner bokstaver og symboler.

 Det er to viktige grunner som til at jeg opplever at det er behov for et tilleggsuttrykk til filmen. Det første er Elis store bunke med tegninger som ikke får plass i filmen. Det andre er at jeg ønsker å fremheve deres unike språk, og på den måten gi tvillingene et enda større rom og muligheten for å ytre seg sterkere enn de får gjennom filmen. Slik eksempelvis døve ikke mangler noe, men heller er flerspråklige, slik opplever jeg at tvillingene også har et helt eget språk som fortjener fokus.

Tegning av Eli Kristine Moldstad

Tegning av Eli Kristine Moldstad

Hentet fra Tvillingpoesien til Eli Kristine Moldstad og Toril Vibekke Moldstad

Hentet fra Tvillingpoesien til Eli Kristine Moldstad og Toril Vibekke Moldstad

Tegning av Eli Kristine Moldstad

Tegning av Eli Kristine Moldstad

Tekst: Eli Kristine Moldstad

Tekst: Eli Kristine Moldstad

Brodert tvillingpoesi. Fra utstillingen ved Galleri Christinegaard, høsten 2019

Brodert tvillingpoesi. Fra utstillingen ved Galleri Christinegaard, høsten 2019

Sars-Cov-2 - Bok 1/5

Her vises et lite utvalg blindtegninger fra den første boken i serien Sars-Cov2. Det er i alt fem bøker, med ulikt innhold og tilnærming. Disse bøkene er noe av det jeg kommer til å presentere under B-Open 2020. (På grunn av koronakrisen er B-Open utsatt til høsten 2020)

IMG_0457.jpg
IMG_0460.jpg
IMG_0454.jpg
IMG_0456.jpg
IMG_0452.jpg
IMG_0450.jpg
IMG_0455.jpg
IMG_0458.jpg
IMG_0449.jpg

Å male hel hvete hvit, eller lese i grønne enger

Hvetegress.

Hvetegress.

Snart påske. Mine bokanbefalinger, omgitt av hvetegress. Keramikkbollen bak til høyre, er laget av Sarah Reed, mens fatet som skimtes bak bøkene er av keramiker Bjørg Hougen. Begge to er gode kollegaer på kaien på USF- Verftet.

Snart påske. Mine bokanbefalinger, omgitt av hvetegress. Keramikkbollen bak til høyre, er laget av Sarah Reed, mens fatet som skimtes bak bøkene er av keramiker Bjørg Hougen. Begge to er gode kollegaer på kaien på USF- Verftet.

IMG_0229.jpg

Da jeg gikk på kunsthøgskolen, hadde jeg en performance hvor jeg malte hel hvete hvit. Jeg utførte en steril prosedyre, ved at jeg pakket ut sterile hansker, munnbind, pinsett mm. (som til en operasjon). Deretter brukte jeg den sterile pinsetten til å gripe om hvetekornet, og malte det hvitt. Etter operasjonen ble kornet lagt på et brett, som jeg bar ut da jeg forlot rommet.

Siden jeg ikke kunne finne bildene fra denne performancen, lagde jeg istedet denne lille filmsnutten i formiddag.

Ulike teseremonier

Over: -en uhøytidelig teseremoni i koronatid, med fravær av ro, orden og konsentrasjon.

Den japanske teseremonien

Å drikke te for en japaner har en spesiell betydning utover det å drikke teen. Blant annet benytter de seg av elementer fra det eldgamle ritualet som teseremonien er. Men denne japanske kulturarven, med alle sine strenge regler og fremgangsmåter, praktiseres også i stor utstrekning i sin fullstendige form. I den videregående skolen finner man for eksempel opplæring i teseremonien som et av valgfagene. For å kunne bli en god temester (den som leder seremonien), kreves nemlig mye øvelse, og nøye kjennskap til ritualet. Foruten at teseremonien utøves i hjemmene, og ev. andre steder, praktiseres den også i de japanske tehusene. Man går inn gjennom en lav dør, og rommet som er lite, er veldig strengt oppbygd.

En japaner har beskrevet teseremonien som “et påskudd for å dyrke renhet og raffinement.” Å drikke teen er altså bare en liten del av seremonien. I rommet er det en stråmatte å sitte på (tatami), en vase med blomster, tøyservietter som brettes åtte ganger (øst, vest, nord, sør, himmel, jord, ild og vann), en gryte å koke vann i, tekopper å drikke av, skje, øse, visp av bambus, og en krukke med lokk til å oppbevare teen i. man velger blant annet kopper og drakter etter årstiden, koppene og skålene er bevisst ulike; noe nytt, noe er arvegods, og noe skal nytes utelukkende på grunn av sin form. teen er et grønt, bittert brygg som vispes til det skummer lett, og drikkes langsomt og andektig.

Hos japanerne eksisterer en respekt for bruksgjenstander, og dette kommer sterkt til uttrykk gjennom teseremonien.

Stillheten og konsentrasjonen gjennom det å sitte ned og nyte, ved først å ta imot teen fra temesteren, dernest se og kjenne på koppen. Videre å betrakte; fargen og skummet på toppen, teen som med letthet er blitt vispet med bambusvispen. Elegansen og flyten i måten det hele gjøres på. Smake. Nyte. Siden alt er så enkelt, drukner ikke de ulike elementene i hverandre. Materialet er så rent i seg selv, og de ulike gjenstandene blir tydelige og gis en egen verdi.

Denne regelbundne teseremonien har sitt utspring i zenbuddhismen, en av de dominerende retningene innen japansk buddhisme, som i særlig grad betoner en umiddelbar og intuitiv opplevelse av tilværelsens sanne virkelighet, ved hjelp av bestemte meditative og andre teknikker. (kilde: egen hovedfagsrapport 2004 og aschehoug og gyldendal, 1998) Teseremonien er en opplevelse og et ritual preget av høytidelighet. Tankene går med i det å være tilstede der og da, ved å rette oppmerksomheten mot handlingene. En opplevelse av noe repeterende og meditativt. Denne gjentagelsen skaper en sinnsro som forsterkes ved at teseremonien utøves gjentatte ganger, og gjennom repetisjonen lærer man seg å kjenne handlingene godt.

Innenfor andre seremonier og/eller religioner, finner man også bevisst bruk av gjentagelse, repetisjon og rytme, slik oppnår man en slags meditativ tilstand, uavhengig av annen hensikt og målsetting. Eksempelvis katolikkenes klosterliv med bønner og ritualer.



Wabi, sabi og ma

I dag har jeg bladd litt i min egen hovedfagsrapport fra kunsthøgskolen, (uteksaminert januar 2004). Under fascinasjoner, skriver jeg om wabi, sabi og ma. I dagens innlegg vil jeg dele litt fra dette kapittelet.

Jeg opplever at disse tre begrepene har relevans til tiden vi nå er inne i. Spesielt ma, men også wabi og sabi fikk meg til å spinne videre inn i en tankerekke.

Ma betyr en pause, et mellomrom, et øyeblikk av stillstand

Ma betyr en pause, et mellomrom, et øyeblikk av stillstand

Wabi, sabi og ma

Innenfor den klassiske japanske estetikken finner man tre begrep som stadig går igjen; wabi, sabi og ma. “Wabi er blitt kalt den kultiverte fattigdom eller estetisk asketisme. Det er også oversatt til barsk skjønnhet; Vakkert i all elendigheten: Enkelt og vakkert. Fattig og vakkert. Egenskaper som er knyttet til wabi-begrepet er beskjeden, uregelmessig, kontrastering, asymmetri og det enkle. Sabi er i slekt med begrepet wabi, og dekker den patina og kvalitet som alder gir. Opprinnelig betyr sabi rust, men det betyr også ensomhet.

Wabi-sabi-begrepet beskriver den vesentlige essensen i klassisk, japansk estetikk. Et lite skrin, en sprukket mugge, eller en en gammel arbeidsjakke vil i tillegg til seg selv, vise skjønneten ved det beskjedne, ydmyke og det uvanlige i en ting.

IMG_0163.jpg
MA - et ytterst lite intervall av uendelighet

MA - et ytterst lite intervall av uendelighet

Ma betyr en pause, et mellomrom, et øyeblikk av stillstand. Det er et ord som inneholder både avstand, tid og rom, og som beskriver distansen mellom to punkter, mellomrommet, og stillheten mellom to lyder, en subjektiv tid. Begge innebærer tomhet. Ifølge japansk estetikk har denne tomheten en egenverdi, og det tomme skal nytes. Det ansees å være en estetisk kraft og et kunstnerisk uttrykk. Begrepet ma oppstod fordi det var absolutt nødvendig å kunne holde distanse i menneskelige relasjoner; de som ignorerte dette kaltes for manuke, (den som savner distanse). På denne måten ble ma innført, og det er fremdeles anvendt vidt og bredt i ulike aspekter av japansk liv, men oppleves kanskje aller sterkest i en steinhage, eller i en teseremoni, der materialfølelsen er spesielt påtagelig. I disse rommene hersker alltid en ro som omslutter mennesket og skjerper sansene.

Ma er blitt betraktet som en slags grunnvoll i japansk liv. Derfor omtales arkitektur, kunst, musikk og drama som ma-kunst. I teateret sees dette ved at bevegelsen fryses, for så å gå videre. I musikken er det tausheten, og i dansen stillheten foran bevegelsen. I billedkunsten har tomrommet mellom formene større oppmerksomhet enn selve formene. Et eksempel er tekstilkunstneren Koji Takaki sitt arbeid Ma, hvor han ønsker å vise det usynlige.

Koji Takaki sitt arbeid Ma,

Koji Takaki sitt arbeid Ma,



Lydmix ved Bergen Kino

Vi har leiet oss inn ved Bergen Kino for å få ekstra gode lydforhold til lydmixen. Tvillingsong er i sluttfasen. Fargekorrigeringen er ikke ferdig enda, men lyd og musikk er snart på plass. Det var fint å kunne sitte og lytte til både opptakslyd, lyddesign, og til komponist Mari Kvien Brunvolls musikk i kinosalen i dag.

Øyvind Rydland og Jorunn Børve Eriksen

Øyvind Rydland og Jorunn Børve Eriksen

Øyvind Rydland (lyd), Jorunn Børve Eriksen (lyd), Elin Sander (produsent)

Øyvind Rydland (lyd), Jorunn Børve Eriksen (lyd), Elin Sander (produsent)

IMG_9856.jpg
Elin Sander, Øyvind Rydland og Jorunn Børve Eriksen

Elin Sander, Øyvind Rydland og Jorunn Børve Eriksen

IMG_9849.jpg
IMG_9878.jpg